M1843 ladestokken er uforskammet sjelden. Jeg har ikke noe tallmateriale som sier hvor mange M1843'ere det er som fortsatt har ladestokk, men vil anta at det er godt under 10 % utfra de jeg har hatt gjennom årene. I og med at såvidt mange av tappriflene likevel har denne (utfra tråden ca 40 %), finner jeg det som overveiende sannsynlig at dette var ladestokken de ble utlevert med.

Et annet moment (som jeg tidligere har nevnt) er at hærens M1851 ladestokk først kom i - 1851. Er det logisk at marinen leverte våpen med denne 3 år tidligere? Neppe, etter min mening. Kan marinen ha begynt med denne ladestokken og hæren begynt med den samme 3 år senere? Igjen - neppe. Det var knapt samarbeide mellom hær og post & marine dengang.

Ser at JanS kaller sitt innlegg av 10.5 for en artikkel!! En god artikkel har som regel kildehenvisninger. Håper derfor de snart kommer!

Tegningen av marinegeværet på side 228 i "døllebajonettboka" er ikke signert, så jeg har ikke vært klar over at akkurat denne tegningen var tegnet av Aarum. Tegningene av de forskjellige døllebajonettene er alle signert av Aarum, så der er det neppe noen tvil hvem som har tegnet. I tillegg til å være usignert, så har den aktuelle tegningen en tekst som gjør at jeg har antatt at dette har vært en gammel tegning. Det virker som om om JanS sitter inne med opplysninger om denne tegningen som ikke framgår av bokens innhold. Jeg kan ikke se at JanS har lagt fram noen dokumentasjon som TinyTim etterlyste i et tidligere innlegg.

krutnarr går gjennom lista

Vi kikker litt på standplass

Litt orientering om patronklassene:
Årets NM blir arrangert etter reglene i forslaget fra Hell Felt & Perkusjon. Her kan det komme endringer så foreløpig kan det ikke settes rekorder i disse klassene.

Her er forslagsteksten:
Fra: Hell Felt & Perkusjon v/Stein Are Karlsen
Til : NSU’s årsmøte, 2011
Forslag om ny, nasjonal klasse: bakladet hagle.

Navn på originalklasse: "Lefaucheux"
Eugene Gabriel Lefaucheux (1832-1892), børsemaker fra Paris var aktivt med i
utviklingen av stifttenningspatronen for hagle og har gitt navn til "under-lever" låsen
som bl.a. brukes på de gamle Husqvarna haglene: ”Lefaucheux-låsen”.

Navn på replikaklasse: "Pape"
William Rochester Pape fra Newcastle-upon-Tyne får æren av å ha introdusert
trangboring, i 1866.
Skillet mellom original og replika settes til våpen av modell 1902 og senere.

Det påligger skytteren å kunne dokumentere i våpenkontrollen at det aktuelle våpen er
av modell 1901 eller tidligere, om det ønskes brukt i originalklassen.

Skyteprogram: likt det nåværende programmet for perk. hagle; Lorenzoni (25 duer i
løpet av 1 time).
Hvis det skytes et rent patronlag kan skytetiden kortes ned til 30 minutter.
Dobbeltløpede hagler skal kun lades med en patron av gangen. Det tillates å veksle
mellom høyre og venstre løp under konkurransen.
Magasinet på magasinhagler skal ikke benyttes; 1 patron av gangen lades direkte i
kammeret når skytteren står på standplass.

Ammunisjon: Patronen skal være av helmessing eller papp med messing / formessinget
stål bunnkappe (culot).
Forladning skal være fremstilt i et tidsriktig materiale; for eksempel: filt, trefiber,
pappmache, etc.
Plasthylser kom først på 1950-tallet og har lite med svartkruttskyting å gjøre. Derav
følger også forbud mot bruk av plast forladninger (shotcup) o.l.
Stifttenningspatroner tillates brukt på linje med sentertente og evt. randtente patroner.

Kaliber er fritt, men med en øvre begrensning på 35 gram med hagl og 96 grain
svartkrutt, slik som for Manton og Lorenzoni.
Følgende er ikke tillatt: "glow-in-the-dark" framsikter og "Pachmayr Decelerator"-
lignende gummikolbekapper, både de faste og de til å tre utenpå kolben.
Det tillates ikke å skifte løse choker eller endre på faste, regulerbare choker under
stevnet.

Lær / skinn kolbeforlengere og / eller kolbeforhøyere som snøres fast er tillatt.
Varmeskjold av lærkledt fjærstål på f.eks. sideliggere er tillatt.

Hentet fra Muskedunderen Nr. 2-2011

Jeg vet det er en del av dere som skal skyte med samme våpen.
Husk og melde i fra om dette når dere melder dere på.

Mvh Jørn

Dette er kunnskap jeg og andre kan ha interesse av å sette oss inn i siden fakta om marinens skyte våpenen fra før har vert mangelfull og usikker.

Hadde derfor vert artig å vite hvor denne kunnskapen kommer fra??

Den glattløpete musketten har modellbetegnelse 1843 og er produsert i allefall frem til 1846-47, men jeg tror de fleste med tapp er produsert fra 1848. Jeg har også hørt det skla være ombygde musketter.

Det ble solgt en riflet M1843 på Blomqvist for endel år siden (ikke en tapprifle og uten tappriflesiktene). Ved nærmere undersøkelse av denne, var det tydelig at det var lagt inn en innleggspipe i et noe mindre kaliber. Jeg tviler på at dette var gjort militært. Men dette er den eneste riflete marinegeværvarianten jeg har sett utenom tappriflene fra 1848.

Det er fremkommet mye interessant i denne tråden og jeg konkluderer med at i og med at M1843 ladestokkene er så merksnodig sjeldne samt at såvidt mange av tappriflene har nettopp disse, er det overveiende sannsynlig at riflene i hvert fall i utgangspunktet ble levert med disse. Jeg finner det også meget usannsynlig at marinen hadde hærens tapprifle ladestokker hele 3 år før hæren begynte å produsere dem.

Om marinens tapprifle brukte runde eller sylindriske kuler fra dag 1 er fortsatt et åpent spørsmål. Uten å ha noe å forankre min tro i, vil jeg anta kulene i utgangspunktet var runde og at det faktisk er usikkert om de noen gang ble sylindriske - jeg tror nemlig at disse riflene, om i det hele tatt, ble brukt over en særdeles kort periode.

Hva ble så disse riflene brukt til og av hvem og hvor lenge? Det er kanskje de neste spørsmålene som bør stilles.

Her er bildet fra Wikipedia:

laffa

Uten at jeg i kjøpende stund så det, kjøpte jeg ved et "uhell" en sabelbajonett for 1862 artilleri karabin. Det spesielle, uten om selve bajonetten var at den hadde et skyhøgt og feil serienummer. Jeg husker desverre ikke helt nummeret lenger men mener den var nummerert et sted mellom 5 og 10 tusen.

Kjøpte den sammen med noen 1860 og lee Enfield bajonetter fra en "ikke samler" som i ungdommen hadde funnet dem i skraphaugen til Stavanger Stålverk på Jørpeland. Der tok de i mot mye metall og bla bajonetter for omsmelting i årene etter krigen.